EU-kommisjonens arbeidsprogram for 2026: Hva betyr det for norsk fintech?

EU-kommisjonens arbeidsprogram for 2026 varsler nye initiativer innen finans og digitalisering – fra Savings and Investment Union (SIU) til Cloud and AI Development Act. Her forklarer vi hva dette kan bety for norske fintech‑selskaper og økosystemet gjennom EØS.

EU har lagt frem sitt arbeidsprogram for 2026 (COM(2025) 870) med klare prioriteringer for konkurranseevne, kapitaltilgang og digital suverenitet. Selv om Norge står utenfor EU, påvirker mange av disse initiativene den norske FinTech-bransjen gjennom EØS og markedskoblinger. Under finner du en lettfattelig gjennomgang av de delene av programmet som er mest relevante for våre medlemmer – og hva du praktisk kan vurdere å gjøre allerede nå.

1) Savings and Investment Union: Mer kapital, sterkere investorvern

Hva er det?
Kommisjonen varsler videre fremdrift på Savings and Investment Union, med mål om å gjøre kapitaltilgang i Europa enklere og mer effektiv. Dette inkluderer styrking av aksjonærrettigheter og en helhetlig analyse av konkurranseevnen i banksektoren. Målet er å kanalisere mer privat sparing til produktive investeringer og gjøre kapitalmarkedene mer integrerte.

Hvorfor betyr det noe for norsk fintech?

  • Bedre integrasjon i EUs kapitalmarkeder kan gi flere finansieringskilder for norske scaleups, spesielt i vekstfaser.
  • Eventuelle endringer i investorvern og transparens kan påvirke crowdfunding‑plattformer, verdipapirtjenester og neo-meglere / investeringsapper som opererer grensekryssende.
  • En sterkere banksektor‑konkurranse kan både skape flere partnerskap og tydeligere spilleregler for bank‑fintech‑samarbeid.

Hva bør du gjøre nå?

  • Kartlegg hvilke kapitalmarkedsrutiner (emisjon, sekundærhandel, investorrapporter) som kan få regulatoriske endringer.
  • Forbered kommunikasjon til investorer om konsekvenser for aksjonærrettigheter og informasjonspraksis.

2) European Innovation Act og “den femte friheten”: Fart på kunnskap, startups og scaleups

Hva er det?
Kommisjonen vil etablere en European Innovation Act og introdusere en “femte frihet” i det indre markedet: fri flyt av kunnskap og innovasjon gjennom European Research Area. I tillegg foreslås et “28. regime” – et frivillig, felles rammeverk for selskaper som opererer på tvers av landegrenser i EU for å redusere fragmentering. De fire “originale” frihetene i EU-lovgivningen er fri bevegelighet for varer, tjenester, kapital og personer, som danner grunnlaget for det europeiske indre markedet.

Hvorfor betyr det noe for norsk fintech?

  • Potensielt enklere grensekryssende drift for selskap og tjenester (corporate‑struktur, arbeidskraft, FoU).
  • Mulig bedre tilgang til EU‑programmer, pilotering og testarenaer knyttet til forskning, data og innovasjon.
  • Scaleups kan dra nytte av mer ensartede regler, noe som reduserer compliance‑kostnader ved ekspansjon.

Hva bør du gjøre nå?

  • Identifiser hvilke enheter og markeder i selskapet som kan dra nytte av et felles “28. regime”.
  • Vurder partnerskap med europeiske forsknings‑/innovasjonsmiljøer for å posisjonere dere mot den “femte friheten”.

3) Cloud and AI Development Act & Quantum Act: Rammer for digital suverenitet

Hva er det?
To nye flaggskip-initiativ: Cloud and AI Development Act og Quantum Act. Disse skal styrke Europas digitale suverenitet, redusere avhengigheter og bygge kapasitet i skyløsninger, KI og kvanteteknologi.

Hvorfor betyr det noe for norsk fintech?

  • Datasuverenitet og krav til skyløsninger kan påvirke arkitekturvalg, leverandørbindinger og dataresidens.
  • KI‑tunge tjenester (kreditt, svindel, rådgivning) må forventningsvis dokumentere robusthet, transparens og sikkerhet.
  • Kvanteteknologi er på vei fra teori til praksis; for finans kan dette påvirke kryptografi, risiko‑ og porteføljemodeller på sikt.

Hva bør du gjøre nå?

  • Vurder å gjennomføre en cloud & AI gap‑analyse: datalivssyklus, leverandøravtaler, modellstyring (modellkort, bias, forklarbarhet).
  • Vurder å starte en kryptoberedskap‑vurdering (post‑kvante) for langsiktig sikkerhet.

4) Digital Fairness Act og modernisering av digital lovgivning: Forbrukervern og enklere etterlevelse

Hva er det?
Kommisjonen varsler Digital Fairness Act for å bekjempe urettferdige og villedende praksiser digitalt. I tillegg legges det opp til modernisering av digital lovgivning og personvern, samt forenkling av offentlige anskaffelser og “better regulation” for å redusere administrative byrder (bl.a. for SMBer).

Hvorfor betyr det noe for norsk fintech?

  • Flere digitale finans‑tjenester er forbrukerrettede; forvent skjerpede krav til kommunikasjon, transparens og brukervillkår.
  • Forenkling og modernisering kan senke compliance‑kostnader og gjøre offentlig innkjøp mer tilgjengelig for GovTech/RegTech‑aktører.
  • “Evidence‑based” policy og omnibus‑pakker for forenkling kan gjøre tverrsektorielle krav mer forutsigbare [En «omnibus-pakke» i EU er en pakke med endringer i flere EU-regelverk som vedtas samtidig for å oppnå et felles mål, som ofte er å forenkle eller modernisere regelverket. Ordet «omnibus» betyr «for alle» og brukes om noe som dekker mange ting].

Hva bør du gjøre nå?

  • Revider onboarding‑flyt, salgsbudskap og dark patterns‑risiko (“Dark patterns” betyr designgrep i digitale løsninger som manipulerer brukere til valg de ellers ikke ville tatt, for eksempel skjulte gebyrer eller vanskelig avmelding).
  • Kartlegg muligheter i offentlig sektor der enklere anskaffelser kan åpne dører.

5) Konkurranse og konsolidering: Mer oppdaterte fusjonsretningslinjer

Hva er det?
Kommisjonen vil revidere retningslinjer for fusjoner for å gi klare signaler om når virksomhetssammenslåinger forventes å fremme innovasjon, robusthet og investeringer, samtidig som konkurranse og forbrukerhensyn ivaretas.

Hvorfor betyr det noe for norsk fintech?

  • Kan påvirke exit‑strategier (M&A) og partnerskap mellom banker, BigTech og fintech‑selskaper.
  • Tydeligere rammer kan gi mer forutsigbarhet i kapitalmarkedet for fintech.

Hva bør du gjøre nå?

  • Revurder M&A‑hypoteser og partnerskapsmodeller i lys av ny veiledning.
  • Diskuter konkurranserettslige risikoer tidlig i transaksjonsløp.

Hva betyr dette samlet for norsk fintech?

Tre hovedimplikasjoner:

  1. Kapital og skalering: Tiltakene rundt Savings and Investment Union, “28. regime” og European Innovation Act peker mot bedre vilkår for grensekryssende vekst og kapitaltilgang.
  2. Teknologi og sikkerhet: Cloud/AI‑ og Quantum‑initiativene vil trolig heve listen for dokumentasjon, sikkerhet og datastyring – men kan også åpne nye muligheter for differensiering.
  3. Compliance og tillit: Digital Fairness Act og modernisering av regelverk kan gi klarere spilleregler og lavere friksjon – gitt at selskapene jobber proaktivt med etterlevelse.

Anbefalte tiltak for ledere og styre

  • Strategi: Oppdater EU/EØS‑roadmap i styret med fokus på kapitaltilgang, M&A‑scenarier og grensekryssende skalering.
  • Teknologi: Gjennomfør en CISO/CTO‑ledet gjennomgang av cloud‑arkitektur, datalagring og KI‑styring (modellrisiko, forklarbarhet, bias‑kontroll).
  • Juridisk/Compliance: Gjennomfør ved behov en forbrukervern‑ og fairness‑sjekk av onboarding, design og kundedialog.
  • Forretning/Offentlig sektor: Utforsk anskaffelser og pilotprosjekter i offentlig sektor der forenklede regler kan gi en konkurransefordel.
  • Økosystem: Vurder FoU‑partnerskap og deltakelse i europeiske innovasjonsnettverk for å posisjonere dere mot den “femte friheten”.

EU-kommisjonens arbeidsprogram for 2026 setter en tydelig kurs: mer kapital til innovasjon, sterkere digitale kapabiliteter og enklere, mer rettferdige regler. For norsk fintech er dette et signal om å posisjonere seg tidlig – teknologisk, regulatorisk og kommersielt.

Primærkilde: European Commission, Commission Work Programme 2026 – COM(2025) 870 final (21.10.2025).